Nytt skilt Løken gamle kirkegård

Løken gamle kirkegård

I flere tusen år har området du befinner deg i vært brukt som møteplass for bygdefolket. Det finnes spor av gravhauger, og en langhaug som arkeologer antar er en bygningstuft fra jernalderen. I middelalderen sto det en stavkirke på området, og trolig har det vært flere kirkebygg her frem til dagens kirke ble innviet på Aspehaug i 1883.

Man antar at 12.000-15.000 mennesker er gravlagt på det gamle kirkestedet. På kirkegården er et sakristi bevart, trolig fra 16-1700-tallet, samt gravmonumenter, og deler av et særegent rekonstruert gjerde med inngangsportaler. Stedet har også en forsvarsmessig historie, i form av det gamle telthuset fra 1728.

Middelaldersk kirkested

Kirkestedet på Løken er omtalt første gang i 1311, i et brev der presten «Sigurd på Løken» nevnes. «Løykin kirkja» omtales i skriftlige kilder i 1348, soknet i 1354, og kirkegården i 1356. Det er sannsynlig at det ble reist en stavkirke her på 1200-tallet. I middelalderen hadde man en katolsk trosretning i Norge, og stavkirken var viet til jomfru Maria. Det finnes i dag ikke fysiske spor etter middelalderkirken, men skriftlige kilder forteller at det ble gitt et hellig kors og et Mariabilde som gave til kirken i 1518.

På slutten av 1500-tallet ble det reist en tømret langkirke, trolig ved siden av stavkirken. Det var tradisjon at nye kirkebygg ble bygd like ved siden av gamlekirken. Biskop Jens Nilssøn besøkte Løken kirke i 1597. Han nevner i sin visitasbok at kirken manglet en del bordkledning, som tyder på at kirken var nybygd. Kirkegården var omgitt av et tømret gjerde, som i dag er rekonstruert ved inngangene i nord og syd.

Den store nordiske krigen tidlig på 1700-tallet kostet Danmark-Norge så mye at danskekongen Fredrik 6. befalte at alle kirkene i Norge skulle selges. Dermed kom Løken kirke over på private hender. Kirkebygget ble i årens løp restaurert og oppusset en rekke ganger. Etter at formannskapsloven ble innført i 1837, kjøpte Høland kommune tilbake Løken gamle kirke i 1848.

Den siste gudstjenesten ble holdt 20. november 1881. To år etter var kirken revet. En ny kirke ble oppført på Aspehaug, 400 meter nordøst for det middelalderske kirkestedet. Løken gamle kirkegård var i bruk frem til 1912, og ble av avvigslet i 2000.

Interiør

Flere gjenstander og inventar fra det gamle kirkestedet er bevart. Altertavlen i gamle Løken kirke ble flyttet over i den nye kirken på Aspehaug. Den var en gave gitt i 1738 av løytnant Ulrik Fredrik Jonstrup og hans ektefelle Catarina Colbjørnsen. Før Løken gamle kirke ble restaurert i 1790, hang en tavle over kordøren med 16 forskjellige våpenmerker tilhørende Botnerslekten, som eide det eneste adelsgodset Botner i Høland.

I våpenhuset i kirken på Aspehaug er flere av gjenstandene utstilt.

Kunngjøringer på kirkebakken

Kirkebakken var nøkkelen til kontakt mellom bygdefolket og myndighetene. Gudstjenestene ble kunngjort gjennom budstikken, som ble fraktet til hvert hus det kom røyk fra. Det var en plikt å komme til kirken, ikke bare for å høre prestens ord, men også for å bli kjent med kongens befalinger.

Lensmannen fremførte sine forkynnelser om innstevning på tinget, tvangsauksjoner og andre saker. Etter at Høland Sparebank kom i drift i 1848, ble alle deres kunngjøringer forkynt her. Det foregikk også kjøp og salg av varer og tjenester. Hadde du ei god ku og en sterk hest, kunne du få gjort avtale om salg av den på kirkebakken. Arbeidsfolk var det alltid bruk for. Trengte du en håndverker, sveiser, budeie eller innejente, så kunne du forhandle direkte på kirkebakken.

Løken gamle kirkegård er automatisk fredet i henhold til Lov om kulturminner.

• Løken stammer fra gammelnorsk Løykin og er sammensatt av ordene leikr, i betydningen leik eller kappestrid, og vin, som betyr naturlig eng eller grasslette. Navnet forteller at stedet har vært samlingsplass for lek og fredelig kappestrid av forskjellig slag. Navn som slutter på -vin regnes for å være et de eldste kulturnavnene, og kan stamme fra før vikingtiden.

Skilt 2:

Slaget ved Riser bro og Oberst Kruse bautaen

I perioden 1709 til 1720 kriger de nordeuropeiske landene i den store nordiske krigen. Kampene kommer også til Løken og Hølandsbygdene.

Norge er på denne tida ikke en egen nasjon, men en del av unionen Danmark-Norge. Det er to parter i krigen: Sverige under Karl den 12. på den ene siden, og Danmark-Norge, Sachsen-Polen, Russland, Preussen og Hannover på den andre. Sverige forsøkte å erobre Norge to ganger i denne perioden, i 1716 og i 1718.

Verneplikt og bondehær

En ny type verneplikt ble innført av kong Christian den 4. i 1628. Verneplikten innebar at hver «legd», bestående av fire gårder, måtte stille med en fotsoldat til hæren. Soldater fikk militær opplæring, eksersis, på søndager etter gudstjenesten. Plikten som soldat var et tilleggsarbeid til den vanlige gårdsdriften, og dermed besto hæren i hovedsak av bønder, og få yrkesmilitære.

Slaget ved Riser bro

Slaget ved Riser Bro var viktig i Danmark-Norges motstand mot et forsøk fra svenskene på å erobre Norge i 1716. På norsk side besto styrkene av rundt 1330 mann, mot svenskenes antatte 3550. De norske bondesoldatene som møtte svenskekongen ved Riser bro var urutinerte og i undertall. Forvirring preget både opptoget til slaget, og kampene som foregikk. I nattemørke en halvtime før midnatt 8.mars 1716 inntar Karl den 12. Høland prestegård med en fortropp på 400 dragoner. Dragoner var soldater til hest med stikkvåpen, eller til fots med skytevåpen. Angrepet kommer overraskende på de norske styrkene. 63 norske soldater og offiserer tas til fange.

Norsk motstand og dramatiske kamper

Motangrepet fra de norske styrkene kommer klokka fem om morgenen 9. mars, og ledes av oberst Kruse og kaptein Hans Michelet. Den svenske styrken hadde fordelt seg på gårdene Riser og Skattum hvor kampene sto. Selv om bondehæren er i mindretall, går nordmennene inn med stort pågangsmot. Ved Skattumgrinden blir kaptein Michelet drept, etter å ha nedkjempet flere svenske dragoner.

Etter angrep på høyreflanken til oberst Kruses styrker, utgjør dette en såpass stor trussel at Oberst Kruse beordrer tilbaketrekning over Riser bro. Tar svenskene broen, kan alle nordmennene bli tatt til fange. Major Wittinghoffs kompani er nærmest broen, og havner i kamp med svenskene. Majorens hest blir skutt og faller, det gjør at Wittinghoff mister kommandoen over kompaniet.

Uten ledelse går kompaniet i full oppløsning. Kruse dekker tilbaketrekningen av Wittinghoffs dragonkompani med sitt Livkompani, så alle kan komme seg over broen og i sikkerhet. Før oberst Kruse kommer seg over blir han truffet, og så alvorlig skadet at han og nordmennene overgir seg til Karl 12. og blir tatt til fange. Kampene ga på norsk side 29 døde og sårede soldater. På svensk side var tapene større.

Oberst Kruses modige angrep på svenskene var med på å svekke og sinke inntoget på Østlandet. Det antas at slaget førte til at svenskene mislyktes med erobringen av Norge i 1716.

Oppføring av Oberst Kruses bauta

Befolkningen i Høland og Hemnes samlet fra 1914 inn penger til bauta og fikk reist minnesmerke. Avdukingen av bautaen blir gjort med stor stil 17. september 1916, og celebre gjester fra forsvaret deltok på begivenheten. Hver 17. mai nedlegges det krans foran bautaen, til minne om slaget og oberst Kruse. 300-årsjubileet i 2016 ble markert med spel som gjenskapte slaget, kransnedleggelse, musikk og taler fra ordfører, forsvaret, etterkommere av oberst Kruse og kaptein Hans Michelet og andre gjester

  «Om Du så fallit, du hadde førtjent Att ligge i en gullkista…».

Dette skal kong Karl 12., også kalt krigerkongen, visstnok ha sagt til oberst Kruse, etter at Kruse ble såret og tatt til fange på Løken Prestegaard. Utsagnet viser Karl 12.s respekt for Kruses kampvilje og mot i slaget ved Riser Bro.  

Oberst Ulrich Christian Kruse

• f. 1666 I Spøttrup borg, Jylland, Danmark
• d. 1727 Fredrikstad
• Kom fra dansk adelsslekt fra Jylland
• Studerte ved universitet i Leiden, Nederland
• Gift med Christine Marie Krabbe (d. 1736).
• Barn; tre, ett vokste opp

Militær karriere og utnevnelser

• Regimesjef på Jylland
• Militærtjeneste i de danske hjelpetropper i Tyskland (1692)
• Rittmester og sjef for Guldalske kompani (1699)
• Major (1701)
• Oberst og sjef for det nasjonale Dragonregimentet (1701)
• Dømt til tjenesteforsømmelse og bøtelagt etter slaget ved Riser bro (1716), ble senere benådet
• Brigader (23.november 1716)
• Generalmajor (1717)
• Slått til ridder av Dannebrog 1721
• Kommandant av Fredrikstad festning (1722)