Gå til innhold Gå til navigasjon

Jobber for et trygt og godt skolemiljø

Publisert:  Av: Kari Aasberg Bradley

Aurskog-Høland kommune jobber for å sikre at alle våre elever har et trygt og godt skolemiljø. Her kan du lese om de viktigste tiltakene i våre skoler.

 Skolene bruker mye tid på forebyggende arbeid for å opprettholde og videreutvikle et godt elevmiljø, og motarbeide krenkende atferd og mobbing, sier Grethe Rønning, kommunalsjef for Oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland kommune.

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra.

Dette gjør vi

Skolene og lærerne i kommunen setter daglig inn tid og ressurser på forebygging og oppfølging av krenkende atferd og mobbing.

 Dette er et komplekst og omfattende område å jobbe med, noe som medfører at vi hele tiden må utvikle oss for å bli enda bedre. Alle tiltakene er rettet mot å hjelpe barn og voksne på skolene i arbeidet med å styrke både enkelteleven og skolemiljøet, og være integrert i det daglige arbeidet på skolene, sier Rønning.

Av spesifikke tiltak kan vi nevne:

  • Zippys venner. Et program for 1.-4. klasse. Dette skal sette barn i stand til å prate om og regulere egne følelser, og få et godt språk for å ta opp vanskelige temaer. Programmet er effektevaluert i en doktoravhandling, der det kommer fram at programmet har god effekt på klassemiljø og faglig fungering samt at det er mindre mobbing blant elever som har hatt Zippy.
  • Drømmeskolen. En modell i regi av Voksne for barn for å jobbe systematisk med det psykososiale miljøet i ungdoms- og videregående skoler, ut fra et helsefremmende perspektiv.
  • Trivselsledere. Mobbefrie trivselsledere (TL) er elever som bidrar til et bedre samhold og et tryggere skolemiljø, gjennom organisert aktivitet i friminuttene. 1400 grunnskoler i Norge, Sverige og på Island deltar i programmet.
  • Trygghetssirkelen. Circle of Security (COS) har som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og omsorgsperson.
  • Alle har en psykisk helse. Alle har en psykisk helse er et helsefremmende tiltak, utformet som et undervisningsprogram for ungdomsskolen. Tiltaket har som mål å utfordre de unges holdninger og fordommer i forhold til psykisk helse, samt bidra til økt kunnskap om psykiske plager og om hvordan man kan få hjelp. https://ungsinn.no/post_tiltak/alle-har-en-psykisk-helse/
  • Grensesettingprosjektet. Et lokalt initiert tiltak som har blitt gjennomført på 9. trinn fra 2013. Gjennomføres i samarbeid mellom skolehelsetjeneste, skole og tverrfaglig koordinator. Har som mål å hjelpe elever i brytningstid mellom ungdom og unge voksne til å kunne sette grenser for seg selv og andre før man er i en situasjon hvor det blir vanskelig å si nei eller respektere et nei. På sett og vis et forebyggende Me too-tiltak.
  • Passport. «Passport: Livsmestring». Målet med kurset er å styrke barnas evne til å håndtere vanskelige situasjoner og følelser gjennom å finne gode mestringsstrategier. Kurset er internasjonalt og er utviklet ved University of Quebec i Montreal, Canada. Mer enn 3000 barn, deres lærere og foreldre har deltatt i utviklingen. Organisasjonen Voksne for Barn har tilrettelagt kurset for utprøving i Norge, og dette skoleåret skal det for første gang prøves ut i Norge. Vi er så heldige å ha med en skole som har vært med i utprøvingen.
  • Psykologisk førstehjelp. Et selvhjelpsverktøy i regi av Voksne for barn for mestring av egne følelser. Med røde og grønne tanker lærer den unge å framsnakke seg selv.
  • Mitt valg. Et program gjennom Lions, som gir barn og unge trygghet og kompetanse til å ta selvstendige valg og til å samhandle med andre.

Faglig og sosial læring

 Den viktigste jobben skjer i klasserommet og i friminuttene der lærere skal jobbe med både faglig og sosial læring, det ene kan ikke utelates i forhold til det andre. Vår oppfattelse er at skolene er aktive og agerer raskt i saker som knytter seg til utfordringer i elevmiljøet og at det jobbes med dette kontinuerlig, sier Rønning.

Kommunen har i år dessuten hatt felles planleggingsdag for alle ansatte i skole og SFO med temaet Systematisk arbeid for et trygt og godt læringsmiljø – inkluderende praksis, faglig og sosialt.

 Tidligere tenkte man «mot mobbing». Nå tenker man «for et trygt og godt skolemiljø». Vi må tenke inkludering i undervisningen. Dette er et arbeid som pågår over år, og gjennom hele skoleåret, sier Rønning.

Tiltak, hjelp og støtte

Den siste tiden har det vært mye fokus på tallene som gjelder mobbing på våre skoler. I Ungdata-undersøkelsen svarer 7% at de blir plaget, fryst ut eller truet av andre ungdommer hver 14. dag eller oftere. Dette tallet er det samme som i 2015, og samsvarer med tallene på landsbasis (8%). Det betyr at et sted mellom 30 og 40 av våre ungdomsskole-elever opplever mobbing. De trenger tiltak, hjelp og støtte fra skolen, foresatte og andre voksne rundt dem.  

Rønning understreker at det er viktig at skolene aktivt bruker elevene som ressurs for å finne gode tiltak og aktiviteter som bevarer og fremmer elevmiljøet.

 Et godt elevmiljø er et av skolenes viktigste satsingsområde. Uten et godt elevemiljø, og uten gode relasjoner mellom lærer og elev og elever imellom, skjer det lite læring.

Mer informasjon til elever og forledre om skolemiljø finner du her

– Vi vil alltid tilstrebe at elever ikke skal oppleve mobbing. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er mye som påvirker barns psykososiale liv. Skolen har og vil alltid ha sterkt fokus på at alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø, sier Rønning.