Endelig program: Edelkrepskonferansen blir heldigital

Store deler av Haldenvassdragets edelkrepsbestander er borte på grunn av krepsepest og signalkreps hindrer reetablering av arten. Det er gjenlevende bestander i nordre del av vassdraget og i mindre sidevassdrag lengre sør. Aurskog-Høland kommune var i 2011 den første kommunen i landet som vedtok en forvaltningsplan for Edelkreps, med planperiode frem til 2020. 

• Påmelding for tilsendt lenke på e-post finner du her. 
• Programmet finner du her.

Krepsen har forsvunnet fra kommunevåpenet, men har den en fremtid i naturen? Hvordan jobber kommunen med artens bevaring, og hva er status for edelkrepsen i kommunen og i vassdraget sørover? Vi inviterer til konferanse om fremtiden til edelkrepsen. 

– Aurskog-Høland har hatt et kommuneprosjekt for edelkreps siden 2012, og vi har hatt en kommunal forvaltningsplan for edelkreps siden 2011. Nå er vi klare for en oppsummering, i tråd med prosjektplan for 2020. Dette blir bra, og vi håper mange setter av datoen, sier miljøvernrådgiver Ole-Christian Østreng i Aurskog-Høland kommune. 

Krepsen som forsvant

– Store deler av Haldenvassdragets edelkrepsbestander er borte på grunn av krepsepest og signalkreps hindrer reetablering av arten. Det er gjenlevende bestander i nordre del av vassdraget og i mindre sidevassdrag lengre sør. Aurskog-Høland kommune var i 2011 den første kommunen i landet som vedtok en forvaltningsplan for edelkreps, med planperiode frem til 2020, sier Østreng.

Hvordan står det til med krepsen i Aurskog-Høland kommune? Har forvaltningsplanen hjulpet? Og er det noe håp for å bevare arten i kommunen? Dette og mer til vil være temaer på krepsekonferansen.

– Vi har ønsket og ønsker å forbedre edelkrepsbestandene, styrke naturfagundervisningen og skape muligheter for utmarksforvaltning og næringsutvikling. Vi ønsker velkommen til konferanse om fremtiden for edelkreps i norsk fauna, sier Østreng.

Vi planlegger for at vi kan møtes fysisk, men så klart – vi vil gjøre endringer dersom det viser seg nødvendig.

Dette står på planen

• Krepsekommunen Aurskog-Høland. Hva er status for edelkrepsen i kommunen og i vassdraget sørover. Arten har forsvunnet fra kommunevåpenet, men har den en fremtid i naturen? Hvordan jobber kommunen med artens bevaring?
• Krepsekrig. Hvordan trues edelkrepsen? Hvem er signalkrepsen? Og er krigen tapt?
• Krepsekooperativ. Hvordan jobber nasjonal arbeidsgruppe for forvaltning av edelkrepsen, og kommer det noen resultater fra interreg-samarbeidet med Sverige?
• Krepsekapitalisme. Kan oppdrett være redningen til edelkrepsen, gjennom bevaring av genetisk variasjon og bestandsbygging gjennom utsetting? Er det potensiale i å lage industri på denne arten?
• Krepsekunnskap. Vil kunnskapen om edelkreps forsvinne med siste generasjon som har festet med krepselag? Hvordan kan man bevisstgjøre neste generasjon om en art og den viktighet? Bør edelkrepsen inn i læreplanen?
• Krepsekunst. Har krepsen noen gang hatt noe å si på kunsten? Kan man øke bevisstheten rundt en art ved å gjøre den til et synlig element i tettsteder og omgivelser, eller forsvant den ut med kommunevåpnet?
• Krepsekonklusjon. Hva er veien videre for edelkrepsen? Finnes det håp...