Klimaarbeidet i kommunen

Kommunen har arbeidet strategisk i flere år, og klimatiltak er valgt og gjennomført med bakgrunn i det vi vet om klimaeffekten og at kostnadene er fornuftige (enten lave investeringskostnader eller at det er innsparingspotensial over tid etter investering). Enkelte tiltak er enkle å gjennomføre, andre ikke fullt så enkle. Noen klimatiltak tar tid, og effekten er ikke synlig før etter flere år eller har indirekte betydning. Aurskog-Høland kommune har gjennomført tiltak både for å redusere klimagassutslippene og for å tilpasse oss et klima som allerede er endret.  

I egen kommunal virksomhet har fokuset vært på bygg og transport (mobilitet), som er to områder der klimagassutslippene er store. For bygg er det spesielt fornybar energi og bærende konstruksjoner som har hatt prioritet. For transport er det tilrettelegging for lading av batterielektriske biler og utskifting av egen bilpark som har vært viktig i første omgang.  

Vi har vært og er ledende blant landets kommuner innen bruk av bioenergi og solenergi i kommunale bygg, og knytta til bygging i massivtre. Innen tilrettelegging for nullutslippsbiler er kommunen ikke landsledende, men vi har vært blant de første landsbygdkommunene som har arbeidet strategisk for å tilrettelegge for bl.a. hurtigladestasjoner på bygda.  

Bjørkelangen skole under bygging – massivtreelementer utvendig og innvendig. Fotograf: Ole-Christian Østreng. 

Bioenergi

Aurskog-Høland kommune startet allerede i 2008 med bruk av bioenergi i kommunale bygg, da kommunen sammen med Aurskog-Høland Nærvarme etablerte samarbeid for varmeforsyning til gamle Bjørkelangen skole. I løpet av de tolv årene som har gått siden da har Aurskog-Høland kommune vært med å etablere bioenergisentraler på Hemnes, flere på Bjørkelangen og Aursmoen, i tillegg til gårdsvarmeanlegg basert på bioenergi. 

Flisfyringssentral på Hemnes. Fotograf: Stian Standebekkbråten. 

Solenergi

Fra rundt 2010 har Aurskog-Høland kommune styrket sin kompetanse innen solenergi. Per i dag har vi to relativt store solcelleanlegg på to kommunale bygg, og er i ferd med å etablere et enda større solcelleanlegg på Bjørkebadet. Bioenergi er solenergi i kjemisk bundet form, så dette er egentlig «to sider av samme sak» og forholdene ligger godt til rette for å nyttiggjøre seg begge disse energikildene her lokalt. I tillegg til energiforsyningen, er det de bærende konstruksjonene i byggene som det er knytta klimagassutslipp til. Derfor har Aurskog-Høland kommune satset på trebyggeri, bl.a. massivtre. Nye Bjørkelangen skole er ett av de første skolebyggene i landet som har bærende konstruksjoner hovedsakelig i massivtre.  

Solcelleanlegget på Aurskog sykehjem. Fotograf: Ole-Christian Østreng.

Landbruk og klimagasser

Landbruket (jord- og skogbruk) – som også slipper ut klimagasser –er en avgjørende del av løsningen for et moderne, bærekraftig samfunn. Aurskog-Høland kommune har hatt samarbeid og prosjekter sammen med landbruket spesielt knytta til lokal fornybar energi og energisystemer siden 2013. I 2020 har dette arbeidet resultert i at det skal etableres en pilotgård i Aurskog-Høland, for produksjon og bruk av lokal fornybar energi (i første omgang solenergi) og systemer for fordeling av energien i gårdsdriften. Et prosjekt som er rigget med hjelp av flere samarbeidspartnere innen landbruket, offentlig forvaltning, forskning, leverandører og nettselskap.

Aktuell pilotgård i Aurskog-Høland – fra forprosjektrapport om etablering av pilotgården, november 2019.

Bruk av fornybar energi

Riktig bruk av fornybar energi er et viktig tema. Allerede i 2015 utarbeidet Aurskog-Høland kommune en energiutredning for Bjørkelangen, der eksisterende kommunale bygninger og planlagte nye bygg som Bjørkebadet og Helsehuset ble vurdert hver for seg og sammen hva angår produksjon og bruk av energi. Bioenergi og solenergi sto sentralt i energiutredningen, og ikke minst fordelingen av energien mellom de ulike kommunale byggene. En gård har behov for energi til ulike bygg og produksjoner i ulike tider på døgnet og gjennom året. Det samme har en gårdeier som en kommune eller en privat, som har bygninger i nærheten av hverandre. Aurskog-Høland kommune har ønsket å utrede mulighetene knytta til såkalt «mikrogrid». I 2020 har vi gjennomført et prosjekt der vi i første omgang har anskaffet et større solcelleanlegg på Bjørkebadet. Mulighetene ligger til rette for fordeling av strøm mellom bygninger med tiden.   

Tabell fra Energiutredning Bjørkelangen 2015 – estimert energi- og effektbehov for beregninger knyttet til energisentral, størrelsen på nærvarmenett og solvarmesystemer, osv. 

At Aurskog-Høland kommune har satset på naturressursene solenergi og bioenergi, og landbruket som helhet, i prosessen for dreiningen mot et moderne, bærekraftig samfunn er ikke rart. Aurskog-Høland er en stor kommune i utstrekning, med store naturressurser og sola på Østlandet gir bra med muligheter for «fangst».  

Elbiler

På 1990-tallet var Aurskog-Høland kommune antagelig den første kommunen i landet med elbiler i hjemmesykepleien, da vi anskaffet og brukte Think. Etter rundt tre tiår uten elbiler i den kommunale bilparken, har Aurskog-Høland kommune startet utskiftingen av fossildrevne person- og varebiler. I 2016 ble første «moderne» batterielektriske personbil i kommunal tjeneste anskaffet, og per årsskiftet 2020/2021 vil Aurskog-Høland kommune ha rundt 15 stk. batterielektriske person- og varebiler i kjøretøyparken sin. Totalt har kommunen rundt 70 stk. person- og varebiler.  

Kommunal elbil. Fotograf: Ole-Christian Østreng. 

Når det gjelder tilrettelegging av lading for elbiler, startet Aurskog-Høland kommune opp med satsingen på dette i 2012, og da med etablering av normalladestasjoner ved Rådhuset. I 2016 ble disse ladestasjonene skiftet ut, og i perioden fram til 2020 etablerte Aurskog-Høland kommune selv normalladestasjoner ved Aurskog-Høland bygdetun/Bråte skole, Løken skole, Løken barnehage, Bjørkelangen skole, Bjørkebadet, Myrvang boliger, samt for kommunale tjenestebiler ved Hemnes sykehjem, Bjørkelangen sykehjem, Aursmoen sykehjem og Setskogveien 1. I tillegg initierte vi prosess for etablering av hurtigladestasjoner ved Esso Løken og Amfi Bjørkelangen, og semihurtigladestasjon ved Aurskog senter. 

Ladestasjon ved Bjørkelangen skole. Fotograf: Ole-Christian Østreng.

 

Klima i endring

Klimaet er i endring. Aurskog-Høland kommune har implementert klimatilpasning som et  tema i overordna risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og kommunalteknisk drift har kartlagt og kartlegger dimensjonering av vann- og avløpsledninger og vannveier. Videre har kommunen implementert klima som et viktig punkt på dagsorden i oppstartsmøter med utbyggere forut for utarbeidelse av reguleringsplaner, temaer er bl.a. håndtering av overflatevann, bærende konstruksjoner, energiforsyning, tilrettelegging for nullutslippskjøretøy.

Kjelle-engene, der det er planlagt våtmark-Fotograf: Visu Media AS.

Torvuttak og nedbygging og grøfting av myr er aktiviteter som fører til store klimagassutslipp. Aurskog-Høland kommune har i sitt klimaarbeid satt fokus på dette. Det vil i praksis si at vi ikke gir konsesjon for nydyrking av myr og gir ikke nye tillatelser for bygging på myr. Aurskog-Høland kommune har de siste årene også hatt et samarbeid med Kjelle videregående skole, landbruksprodusenter og Haldenvassdraget vannområde knytta til etablering av en våtmark på skolens areal ved Lierelva. Aurskog-Høland kommune har også i 2020 startet et utredningsarbeid for en utfasing av torvindustrien og restaurering av torvmyrer. Arealforvaltning har stor betydning for klimagassutslippene, og restaurering av myrområder vil gi positive gevinster i form av reduserte klimagassutslipp, bedre vannfordrøyning og for naturmangfoldet.  

Klimastatistikk viser utviklingen 

Akkurat som vi måler kroppstemperaturen av og til for å sjekke om vi har feber eller ikke, er det hensiktsmessig å måle klimagassutslipp og rapportere klimastatistikk. På den måten ser vi hvordan vi ligger an i forhold til egne og nasjonale målsetninger.  
Aurskog-Høland kommune følger opp og publiserer klimastatistikk på spesielt to områder, 1. egen kommunal virksomhet og 2. samfunnet Aurskog-Høland. For egen virksomhet regner vi ut de direkte klimagassutslippene fra kommunen som virksomhet, i tillegg til å antyde indirekte utslipp fra restavfall og strømforbruk. For samfunnet Aurskog-Høland regner SSB/Miljødirektoratet ut klimagassutslippene i hver kommune fra ulike sektorer.  

Det er beregnet at samfunnet Aurskog-Høland (der virksomheten Aurskog-Høland også bidrar) totalt slipper ut i underkant av 50 000 tonn CO2-ekvivalenter per år (i 2018). Ser vi på virksomheten Aurskog-Høland alene, ser vi at den slipper ut rundt 500 tonn CO2-ekvivalenter per år (i 2018/2019). Disse to klimagassregnskapene kan ikke sammenliknes direkte, da det blir som å sammenlikne «epler» og «bananer». Men det gir en klar indikasjon på at det er samfunnet Aurskog-Høland har det høye klimagassutslippet, og at det er samfunnet som må dreies imot et kretsløps- og lavutslippssamfunn. Virksomheten Aurskog-Høland skal være et forbilde ved å vise ansvar og legge til rette.  

Klimaarbeid fram mot 2030 i første omgang, og videre mot 2050 

Ny handlingsplan for klima (klimabudsjett) i Aurskog-Høland kommune skal legges fram for politisk behandling og vedtak i første halvdel av 2021. Denne handlingsplanen skal gjelde for de neste årene, og skal beskrive hva og hvordan kommunen skal gjennomføre av nødvendige tiltak. Overordna nasjonale myndigheter la tidligere i år fram Klimakur 2030. Kapittel 12 i Klimakur 2030 beskriver kommunens ansvar og roller, med konkrete beskrivelser av tiltak og virkemidler, og dette vil være kunnskapsgrunnlaget for Aurskog-Høland kommunes vurdering og prioritering for fastsettelse av ny handlingsplan. Målingen for om klimatiltakene virker godt eller mindre godt gjør vi gjennom klimastatistikken som SSB/Miljødirektoratet har for kommunen som samfunn og vår egen klimastatistikk over først og fremst de direkte utslippene. 

Aurskog-Høland kommune er på god vei til å nå overordna målsetning knytta til klimagassutslipp fra egen virksomhet. I sammenheng med fastsettelse av ny handlingsplan for klima for de neste årene, kan det være aktuelt å vurdere et nytt, mer ambisiøst klimamål for 2030. Hovedmålet internasjonalt og nasjonalt er at samfunnene skal være lavutslippssamfunn. Kanskje Aurskog-Høland kommune, som har store naturressurser og et velfungerende landbruk skal sette oss som mål å bli et «netto nullutslippssamfunn»? Dvs. at det er balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser.  

Den globale oppvarmingen må ikke overstige mer enn 2 grader 

Verdenssamfunnene må bli fornybare, i det minste ha lave utslipp av klimagasser. Målet er at den globale oppvarmingen ikke skal bli høyrere enn 2 grader innen 2050. Det er menneskeskapte klimagassutslipp som fører til forsterkede og framskyndende klimaendringer. I følge Norges klimalov skal vi være et lavutslippssamfunn innen 2050.  

Samfunn basert på kretsløp og sirkulærøkonomi er nødvendig 

Forskerne skisserer ulike veier til lavutslippssamfunnet. Hovedretningen, gjerne kalt «økologisk modernisering», innebærer en justering av kurs fra dagens liberalistiske globaliserte økonomi ved at miljø- og klimamessige skadevirkninger i større grad og på ulike måter prises inn i virksomhetenes beslutninger. Sammen med en sterk satsing på utslippsfri teknologi vil denne tilnærmingen legge grunnlag for en bærekraftig vekst mot og innen et lavutslippssamfunn.  Kommunenes rolle i det grønne skiftet er først og fremst å tilrettelegge for dreining av samfunnsutviklingen til å bli basert på kretsløpstankegang og sirkulærøkonomi, gjennom bærekraftig arealforvaltning, stedsutvikling og næringsutvikling. 

Kommunen skal øke etterspørselen etter miljøteknologi ved å legge til rette for innbyggere og næringsliv slik at vaner kan endres i en bærekraftig retning. Kommunen skal i tillegg være rollemodell og vise ansvar og eksempler ved bærekraftig eiendomsforvaltning og anskaffelser. Aurskog-Høland kommune har derfor utarbeidet og vedtatt egen kommunal klimaplan, første gang i 2009 og en revidering i 2018. Et hovedtiltak er etablering av et miljøstyringssystem for kommunens virksomheter. Et miljøstyringssystem tydeliggjør kommunens ansvar og roller, gjennom målsetninger, retningslinjer og handlingsplaner. Rapportering vil vise prestasjoner, og hva som eventuellt må korrigeres. 

Aurskog-Høland kommune har vært og er ledende blant landets kommuner innen bruk av bioenergi og solenergi i kommunale bygg, og knytta til bygging i massivtre. Innen tilrettelegging for nullutslippsbiler er kommunen ikke landsledende, men vi har vært blant de første landsbygdkommunene som har arbeidet strategisk for å tilrettelegge for bl.a. hurtigladestasjoner på bygda.