Plantreff om bærekraftig samfunnsutvikling

Plantreff er en arena for arealplanleggere, samfunnsplanleggere, miljørådgivere, næringsutviklere og andre som jobber med samfunnsutvikling. Samarbeidsrådet på Nedre Romerike (SNR) er arrangør sammen med en vertskommune og en hjelpekommune.

Felles utfordringer i en region i vekst

Årets tema var hvordan kommunene kan planlegge for en bærekraftig steds- og samfunnsutvikling i landets sterkest voksende region. Med andre ord hvilke utfordringer gir den sterke befolkningsveksten for planlegging, hvilke erfaringer kan vi dele og hva kan vi lære av hverandre?   

Ordfører Roger Evjen åpnet plantreffet med å fortelle om Aurskog-Høland historisk og i dag. Han vektla utfordringene og mulighetene som kommer med et så stort areal og med mange tettsteder. Han understreket at SNR er en viktig arena både for politikere og for administrasjonene, særlig der det er små fagmiljøer og fagnettverket dannes gjennom SNR.

– Selv om kommunene våre er forskjellige, har vi en del felles interesser og utfordringer. Det er klokt, strategisk og nyttig å stå sammen om gode løsninger for fellesskapet, som ny Glommaløsning, framkommelighet for kollektivtrafikken og næringsutvikling. Ved å snakke sammen oppdager vi kanskje at vi ikke er så forskjellige som vi tror, avsluttet Evjen. 

Årets hovedinnleder var Gro Sandkjær Hanssen, forsker I ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, og professor II i by- og regionplanlegging ved NMBU. Sandkjær Hanssen startet med å erklære at by- og stedsutvikling påvirker klima, natur og folkehelse. Derfor handler stedsutvikling og planlegging om alt fra ressursbruk (bygg, materialer, energi, sambruk og delingsøkonomi) til mobilitetsbehov via økosystemer og økosystemtjenester som karbonopptak og -lagring. 

Hennes hovedbudskap var at vi må å bygge tette nærmiljøer og robuste nabolag der vi tar en kaffe med naboen og hjelper hverandre. Det krever at boliger og nærmiljø er i samspill med hverandre, at det er tilgjengelige tjenester i nabolaget, fleksible formålsbygg og bomiljøer som er bygget for sosialt fellesskap. Samtidig må den fysiske utformingen sikre tilgjengelighet både i form av universell utforming og funksjon, men også i form av trygge omgivelser. Sandkjær Hanssen mener at det krever at kommunen tar mer ansvar og bruker planverket til å bestille mer arkitektonisk kvalitet gjennom å bruke strategisk planlegging.

Med andre ord må kommunene ha en visjon for hvordan vi skal bo, leve og hva som skal skje mellom husene. Det krever også at kommunen tar en mer aktiv rolle i å bli strategiske nærmiljøbyggere, spille på lag med frivilligheten og andre aktører i nabolagene, finne ut hva som trengs og være en katalysator i arbeidet med nabolagene. Solide nabolag vil være avlastende for kommunale tjenester på sikt, bl.a. når det gjelder utenforskap både hos unge og eldre og for å løse omsorgsbehov på andre arenaer enn kommunen. Sandkjær Hanssen understreket at dette er en krevende omstilling for kommunen, særlig for tjenestene som må gå fra å være rene leverandører til å bli samfunnsutviklere.  

Innslag fra kommunene 

Næringsutvikler Siri Bjørnstad og miljøvernrådgiver Ole-Christian Østereng fra Aurskog-Høland snakket om vekst versus vern under overskriften «Bjørkelangen 2033». Kommunens dilemma er at Aurskog-Høland kommune oppfordres til å vokse i Aurskog og Bjørkelangen samtidig som Bjørkelangensjøen har for dårlig vannkvalitet og ikke kan ta imot mer kloakk. Statsforvalteren mener det betyr null vekst nord for Bjørkelangensjøen, mens kommunen mener egne renseanlegg for næringsetableringer, våtsmarkprosjektet på Kjelle samt kantsoner og fangdammer likevel muliggjør vekst. Kommunens løsning er å etablere et strategisk program for Bjørkelangen 2033 der det jobbes tverrfarlig for å samordne og forsterke innsatsen slik at Bjørkelangensjøen får god vannkvalitet. Grunnlaget for samfunnsplanleggingen må være samspill med naturen. 

Rælingens tema var «Virkemidler for gode forbindelser til grønnstruktur og marka». Danya Korkosh, fagleder plan, viste hvordan kommunen har et variert landskap med kuppert skogsterreng, raviner, åser og flate områder, noe som gjør planlegging og utbygging krevende. Hun fortalte om arbeidet med å styrke koblingen mellom bebygde områder og omkringliggende grønnstruktur, bl.a. marka. Målet er å legge til rette for lavterskel friluftsliv i markanære områder gjennom å bruke midlertidlige tiltak før permanente løsninger velges. Et strategisk tiltak er bruken av urbant landbruk for å styrke eksisterende grøntstruktur ved bruk av samdyrkingslag uten parseller.  

Nittedals innlegg «Mobilitetsplanlegging i Nittedal sentrum – et sted mellom teori og praksis» ble holdt av Nicole Holmeseth-Martin. Hun fokuserte på utfordringene i et bilbasert samfunn der aktører som Ruter AS. Bane Nor og Statens vegvesen ikke er samordnet. Mangelen på investeringer på bane, buss og vei står ikke til forventningene om grønn mobilitet og lavere bilbruk. Hvilke grep må til for å sikre at innbyggernes mobilitetsbehov dekkes i framtiden? 

Henrik Backe Langum fra Lørenskog snakket om voksesmerter og «Sosial infrastruktur i en vekstkommune». Hans hovedpoeng var at når befolkningen vokser så fort at det må bygges en ny skole og en barnehage hvert år, er det krevende for kommunen å gjennomføre gode prosesser der bredden av kommunens fagmiljøer kan delta. Nyetableringene krever at det er «veiledende inntaksgrenser» på skolene, noe som gir uforutsigbarhet for innbyggerne.  

Lillestrøms innledning «Klimatilpasning og overvann i byutvikling» ble holdt av Einar Flaa. Hans hovedfokus var hvordan planlegger vi for byutvikling i landets tredje mest klimautsatte kommune. Fordi det forventes mer ekstremnedbør, må kommunen planlegge for tettsteder som tåler mye regnvann der de tradisjonelle løsningene som å lede regnvann vekk i rør, ikke lenger er nok. Satt på spissen handler det om innbyggernes sikkerhet og hvilken risiko vi er villige til å ta.  

Underveis gjennom dagen var det gruppearbeid der deltakerne skulle komme med innspill til kommunenes utfordringer. Det var mange gode diskusjoner. De faglige innspillene la et godt grunnlag for farlig erfaringsutveksling mellom kommunene.  

– Det er veldig nyttig å møtes for å diskutere faglige utfordringer med kollegaer som ofte har et nytt blikk på ting. Det er en viktig del av møteplassen”, sier Nina Mosseby, koordinator i SNR.

– I tillegg ble plantreffet rammet inn av lunsj basert på lokale råvarer tilberedt og servert av Jobberiet ved rådhuskantinen. Det er flott å kunne vise fram lokale produkter og få fram landbrukets og matprodusentenes betydning i vår region.